Quality education

15. september 2016

 

Jeg har stor tro på at aktive og «framoverlente» elever lærer best. Learning by doing (Dewey) er et slagord jeg ofte viser til i mitt klasserom. Tilrettelegging er også noe jeg er opptatt av. Læreren skal helst prøve å strukturere undervisningen slik at elevene lykkes; mestringsfølelsen er mulig å oppnå for alle. Her kunne jeg skrevet langt og lenge om hvordan vi jobber med dette, men et av hovedpunktene er å gjøre undervisningen relevant og aktuell for elevene. De skal alltid kunne forvente å få svar på spørsmålet: Hvorfor i alle dager skal jeg lære dette? Hvorfor gjør vi dette? Er det noen grunn til at vi gjør dette slik? På hvilken måte kan jeg bruke dette? Jeg vil ha et klasserom fullt av kritiske elever. Er de kritiske, så er de kanskje også engasjerte. Er de engasjerte, jobber de mer med temaene. Jobber de mer, er det større sjanse for å lykkes.

De siste par årene har jeg latt elevene i stadig større grad få påvirke både valg av arbeidsmåter, temaer, og vurderingsformer. Jeg har stadig færre prøver, og elevene oppnår stadig bedre resultater. Om det er en direkte sammenheng er jeg ikke sikker på, men at klasserommet inneholder flere motiverte elever; det vet jeg.

Noen ganger går jeg så langt som å si at «jeg kan bare undervise; læringen må dere stå for selv.» Det er selvsagt spissformulert og sagt med et glimt i øyet, men det vekker en viss nysgjerrighet hos elevene. Dette gir meg en gyllen anledning til å snakke om læring med elevene. Jeg tror de har godt av en bevisstgjøring omkring dette temaet.

«A learning environment ensuring that “errors” are welcomed…» (Bjørke 2016) har jeg benyttet mye, og det fungerer svært godt. Elevene blir raskt trygge når jeg sier at jeg elsker å «explore wrong answers». Det er jo ofte de svarene som er mest interessante. Da kan vi virkelig fordype oss i temaet vi holder på med. «Interessant! Hvordan tenkte du?» «Kan noen av dere andre tenke dere tilfeller hvor det forrige svaret faktisk stemmer?» «Er det slik at dette spørsmålet kun har ett svar?» «Kunne jeg stilt spørsmålet på en annen måte, slik at jeg fikk det svaret jeg ville ha?» «Er egentlig det svaret jeg var ute etter det beste svaret?» Slik holder vi på med refleksjonsspørsmål som faktisk engasjerer mange elever.

«Emphasis is not on Technology. Technology is just a question of tools.» (Bjørke 2016) Jo mer jeg bruker teknologi, og jeg bruker det ganske mye i undervisningssammenheng, desto mer opptatt har jeg blitt av at det kun er et verktøy. Riktignok er det et kraftig verktøy med mange muligheter, men det er først og fremst pedagogikken som må ligge til grunn for det vi gjør i klasserommet.

Kilde:

Bjørke, S. Å. (2016). Quality education. Hentet fra https://eteachingandlearning.wordpress.com/quality-education/


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *