Hovedforskjellene mellom moderne læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter

22. september 2016

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forskjellen mellom (moderne) læringsaktiviteter og tradisjonelle klasseromsaktiviteter. Kanskje det kan være en idé å starte med å definere både begrepet læringsaktivitet og begrepet tradisjonell klasseromsaktivitet?

Tradisjonell klasseromsaktivitet:

Ifølge artikkelen E-learning and education for the future (Bjørke 2016) er tradisjonell klasseromsaktivitet gjerne preget av at læreren har kunnskap som muligens, og til en viss grad bearbeides, for så å bli gitt til elevene. Her kan man gjerne vise til den kjente pedagogen Paulo Freire og hans «banking pedagogy«. I Freires bok «The Pedagogy of the Oppressed» kan vi lese mye om «banking pedagogy», blant annet følgende sitat:

In the banking concept of education, knowledge is a gift bestowed by those who consider themselves knowledgeable upon those whom they consider to know nothing. (Freire, 1970/2000, s. 72)

Med dette utgangspunktet blir læreren og/eller utdanningsinstitusjonen den som eier informasjonen og kunnskapen, mens elevene eller studentene blir sett på tomme beholdere som må fylles.

Moderne læringsaktivitet:

Her viser jeg nok en gang til artikkelen «E-learning and education for the future» (Bjørke, 2016) og klipper og limer skamløst et helt avsnitt inn her:

Education for sustainable development should emphasize concrete and relevant knowledge, learning by doing, encourage creativity, information literacy, collaborative and cultural competence, individual and team management, ecological ethics, economic and social responsibility. (Bjørke, 2016)

Som vi ser kan moderne læringsaktivteter være preget av et læringsmiljø der elevene er med i en variert prosess der man tilnærmer seg ulike temaer på ulike måter avhengig ulike momenter – nesten som i den didaktiske relasjonsmodellen. Jeg tenker også at denne tilnærmingen til læring gir læreren mange verktøy – blant annet nettbaserte dataverktøy – men at dette ikke er det viktigste. Det som hele tiden ligger til grunn er de pedagogisk begrunnelsene for valgene man gjør.

Kanskje et malapropos, men uansett noen erfaringer:

Jeg har tenkt litt på dette med gjennomføringsgraden på 4 % i slike onlinekurs. Dette er nok uansett litt annerledes i grunnskolen. I grunnskolen gjennomfører jo alle. Dermed blir kanskje utfordringen å lage motiverende og aktiviserende opplegg. Tilgang til data er også en kritisk suksessfaktor i grunnskolen. På vår skole er vi heldige, og vi har 6 klassesett med nettbrett fordelt på 12 klasser. Selv om de aller fleste har eget utstyr, så er jeg forsiktig med å kreve at elevene skal gjøre oppgaver hjemme vha at ymse datautstyr. Det er kanskje bare 2-3 elever i hver klasse som sliter med tilgang, men gratisprinsippet (som jeg er en sterk tilhenger av) gjør det jo litt vanskelig å kreve at elevene må ha mobil, nettbrett eller datamaskin hjemme? Resultatet er at jeg ofte gjennomfører disse oppleggene i klasserommet, med valgfrie lekser, for de som har mulighet. Jeg har også prøvd noen økter der vi ta utgangspunkt i det utstyret elevene allerede har, og så tilpasses opplegget til det (bring your own device, byod).

Jeg har også opplevd at e-læring gir meg som lærer en god mulighet til å følge med på hva hver enkelt elev bidrar med, kanskje enda mer enn i en «tradisjonell klasseromsdiskusjon» der noen elever forholder seg tause – selv om de kan mye. Men også i e-diskusjoner er det utfordringer, som med alle former for tilpasset opplæring. Ikke alle er like flinke til å formulere seg skriftlig, ikke alt kan vurderes ved hjelp av skriftlighet og så videre. Jeg har for eksempel mange flinke elever som kommer rett fra mottaksklasser, og da blir skriftlig norsk en barriere. Andre elever er engstelige for at skrivefeil og lignende skal «oppdages» av medelever.

En annen utfordring er at mange elever ikke tar seg tid til å utvikle et godt innlegg før det poster det. Det går raskt, mange elever skriver stort sett bare 1-3 setninger, selv om oppgavelyden og instruksjonene går ut på at de skal formulere seg grundig, helst vise til til kilder, og å bygge videre på andres resonnement. (Hentet fra målene for norsk i Kunnskapsløftet.)

Derfor ser jeg først og fremst på diverse former for e-læring som et nyttig tillegg til alt det andre (som stadig blir mer digitalt) vi også gjør i et klasserom:

Så «moderne læringsaktiviteter» kan kanskje bli enda enklere å gjennomføre ved hjelp av teknologiske løsninger og datautstyr, men å sette det hele inn i en pedagogisk og faglig sammenheng er fortsatt den viktigste jobben.

Kilder:


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *