Valg av innhold og tilrettelegging

25. september 2016

Jeg synes det er spennende å diskutere skjæringspunktet mellom behavioristisk tilnærming og konstruktivistisk tilnærming til undervisning. I artikkelen Pedagogical approaches in online education(Bjørke, 2014) er det en oversiktlig gjennomgang av styrker, svakheter og utfordringer ved disse måtene å se på læring. I artikkelen er dette knyttet til undervisning på nett, men dette er tanker som enkelt lar seg overføre til mer tradisjonelle undervisningsmetoder, uten digitale hjelpemidler også.

Personlig er jeg mest glad i den konstruktivistiske tilnærmingen, men i enkelte temaer og fag blir det enklere å ty til godt forberedte instruksjoner og leksjoner der jeg har lagd en meget imponerende powerpoint, og via den serverer jeg en lett fordøyelig versjon av pensum til elevene. Kontrollen av om elevene har fått med seg det jeg har forelest skjer ved hjelp av håndsopprekking og prøver. Dersom elevene forholder seg stille og rolige, og de i tillegg skårer høyt på prøvene ansees opplegget som vellykket. Men er det egentlig det? Kanskje svaret er både ja og nei, og det spørs?

Noen ganger blir rett og slett undervisningsopplegg til i et miljø preget at tidsnød, og det er faktisk (etter min erfaring) raskere og enklere å lage en forelesning, enn å lage et opplegg der elevene på en skikkelig måte skal konstruere egen læring. Hvorfor liker jeg den konstruktivistiske tilnærmingen hvis den er mer krevende for læreren å utforme?

Det er fordi jeg, akkurat som Bjørke (2014) nevner i sin artikkel, opplever at elevene involveres og inkluderes i større grad. Flere i klassen opplever mestring. Utfordringen er at de ikke alltid er i stand til å skille mellom nyttige og unyttige, gode og dårlige, kilder. Det er ofte det første resultatet i et google-søk som blir kilden. Løsningen blir gjerne i tilby kilder som en del av instruksjonen som gis i forkant. Og i tillegg kan man gi i oppdrag å finne 1-2 nye kilder som ser på saken fra et litt annet perspektiv. I den forbindelse blir henvisning til kilder, kilderegister og vurdere kilder et viktig element i opplæringen. Her bruker jeg først og fremst min egen skoleside og kildekompasset. I tillegg finnes det mange temaer der selve utvalget av kilder ikke er det viktigste, men selve debatten og erfaringene man gjør seg i den forbindelse er det sentrale.

En annen utfordring når man «slipper elevene fri» fra lærebøker og pensum, og i stedet lar de finne sine egne kilder, er selvsagt å sørge for at de lærer det de skal. Heldigvis er mange mål i Kunnskapsløftets læreplan som ikke er rene kunnskapsmål. I norskfaget skal for eksempel elevene kunne diskutere diskriminerende språkbruk. Her kan de selvsagt skrive individuelle essay, ha debatt i klasserommet eller i grupper, diskutere med læringspartner (pair and share) eller bruke online diskusjoner (slik vi gjør her). Alle metodene har sine fordeler og ulemper. Noen elever er glad i det muntlige, mens andre elever ikke klarer å formulere seg hverken muntlig eller skriftlig.

Kilder:


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *