Finnes læringsstiler?

16. oktober 2016

For 10-15 år siden var det mye snakk om læringsstiler i skolen. Vi ble kurset i hvor viktig det var å treffe elevenes læringsstil når vi underviste. Hvis jeg ikke husker feil, så var det Dunn og Dunn som sto bak mye av disse tankene. I utgangspunktet likte jeg denne måten å tenke på fordi den ga meg noen enkle og håndfaste tilnærminger til undervisningen: litt muntlig, litt skriftlig, litt aktivitet, noe visuelt osv. Bare man varierte tilstrekkelig, så burde alle ha en mulighet for å lykkes.

Her er de fire vanligste læringsstilene:

Jeg er helt klart med på at variasjon er viktig, men først og fremst fordi det kan virke motiverende. Og jeg tror aktive og motiverte elever lærer bedre. Men jeg tror ikke man har primært én læringsstil, og heller ikke at disse først og fremst knytter seg til bestemte sanseinntrykk. Finnes det teori som kan støtte sammenhengen mellom hvilken sans som er involvert og selve læringen, eller er det sentrale selve graden av involvering, aktivitet og motivasjon hos eleven?

Jeg synes det er vanskelig å finne noen skikkelig kilder eller noen pedagogiske teorier som støtter Dunn og Dunns syn på læringsstiler? Et søk på nettsidene til Utdanningsnytt.no gir mange treff på Dunn og læringsstiler. Her har det vært mye debatt – særlig rundt 2005. Mange er kritiske, noen er positive.

Etter litt lesing her og der, skjønner jeg at noe av det Dunn og Dunn hevder baserer seg på teoriene til Howard Gardner. I en tale han holdt i 2011 stilte Gardner seg noe undrende til at såpass mange i utdanningssystem verden over hadde tatt hans teorier til inntekt for ulike undervisningsmetoder:

Why did MI theory catch on in education, in a way that it has never been picked up in psychology? Educators are much less wedded to disciplinary standards of evidence and acceptability. If an idea seems plausible and has at least a trace of support within the academy that suffices. MI passes that test almost everywhere. (…)

(…) educators could use the claim of several intelligences to support almost any pet educational idea that they had. My original book had very few educational suggestions—after all, I was the psychologist, casting only a sideways glance into the classroom. (…)

(…) And since I had not precluded any educational use of the theory, practitioners in many places felt liberated to make use of the theory in whatever way they liked.

Det betyr ikke nødvendigvis at teoriene til Howard Gardner ikke er overførbare til undervisning; det betyr vel bare at de ikke uten videre er overførbare til vårt fagfelt.

Et lite malapropos?

I jakten på noen pedagogiske og psykologiske teorier som kan gi litt mer kjøtt på beinet når det gjelder læringsstiler. I den forbindelse kom jeg over en David Kolb (f. 1939). Han var opptatt av både en slags «læringssirkel» og læringsstiler, og selv om jeg lurer på om dette egentlig handler om noe annet enn det vi diskuterer her, så tar jeg det med likevel. (Det er jo alltid artig med litt utenomsnakk.)

Kolb hadde altså en slags todelt teori der han først la vekt på hvordan man lærer, altså rekkefølgen ting skjer i:

  1. Concrete Experience – (a new experience of situation is encountered, or a reinterpretation of existing experience).
  2. Reflective Observation (of the new experience. Of particular importance are any inconsistencies between experience and understanding).
  3. Abstract Conceptualization (Reflection gives rise to a new idea, or a modification of an existing abstract concept).
  4. Active Experimentation (the learner applies them to the world around them to see what results).

(Kilde: Saul McLoed – Kolb’s Learning Styles – Simply Psychology)

På bakgrunn av disse fire ganske intuitive stadiene som stadig gjentar seg, utviklet Kolb en teori om ulike læringsstiler. Han mente at vi har en naturlig preferanse for én av fire ulike læringsstiler. Dette kan påvirkes av det sosiale miljøet, erfaringer med læring, og ulike kognitive strukturer. Nedenfor har jeg lånt en illustrasjon fra Simply Psychology som viser hvordan Kolb så for seg denne modellen:

learning_styles

Hentet fra http://www.simplypsychology.org/learning-kolb.html

Selvfølgelig kan det være glidende overganger mellom de ulike læringsstilene, men Kolb mente at vi ikke kan være i hver ende av en akse samtidig. Vi kan altså ikke «tenke» og «føle» samtidig, eller «se på» og «gjøre» samtidig. Vår læringsstil kommer som en konsekvens av om vi velger å for eksempel «føle og gjøre». Dette førte til en inndeling i fire ulike læringsstiler:

Kilder:


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *