Sosiale medier i undervisningen

24. januar 2017

I denne teksten forstås sosiale medier som ”nettbaserte tjenester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon og hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv” (Aalen, 2015). Det er gjerne tre elementer som bør være til stede for at det skal være snakk om et sosialt medium, i følge Concole m. fl. For det første er det mulig å lage en offentlig eller delvis offentlig profil i et lukket system, for det andre er det mulig å lage en liste med forbindelser, og for det tredje er det mulig å studere andres lister med forbindelser. (Conole, Galley, & Culver, 2011) Typiske sosiale medier er Facebook, Twitter, LinkedIn, Musical.ly, Snapchat og lignende.

Hvorfor kan bruk av sosiale medier i undervisningen fungere? For det første er dette en måte å kommunisere på som er kjent for elevene, og for det andre så er det de aller fleste sosiale medier tilgjengelig på mobiltelefonen. Dette er viktig med tanke på tilgjengelighet og lav terskel for bruk.

I min undervisning har jeg brukt sosiale medier, særlig Facebook, Instagram og Twitter med et visst hell. Det jeg har merket er at elevene på ungdomstrinnet gjerne bruke andre sosiale medier enn det voksne bruker – i alle fall i den daglige nettbaserte kommunikasjonen. Derfor blir det gjerne et litt påtvunget opplegg når jeg har bedt dem om å diskutere saker på Facebook, skrive ned et par tweets om den kalde krigen, eller lage en konto på Slack. Det er ikke det at de ikke har kontoer her, men det er en viss motstand mot å blande skole og fritid (business og pleasure).

I tillegg har jeg oppdaget at både elevene og jeg har blitt stadig mer opptatt av personvern. Elevene vet at Facebook eier alt de gjør, skriver, legger ut, og derfor har de vært tildels svært motvillige til å bruke noe annet enn LMS i skolesammenheng.

Når det er sagt, så er det likevel noen opplegg jeg har hatt som har vært ganske vellykkete, nettopp fordi sosiale medier har vært en del av opplegget.

Twitter og samfunnsfag

I forbindelse med repetisjon av pensum og eksamensforberedelser har vi lagd korte oppsummeringer av temaene i form av twitter-meldinger og emneknagger. Vi har også fulgt med på de som twitret ”live” fra 2. verdenskrig. Og jeg har bedt elevene følge med på ulike emneknagger på twitter i forbindelse med stortingsvalget og debatter på tv. Deretter har vi fulgt opp med debatt i klasserommet om ”twitteratet” og ideosynkratiske holdninger som kan oppstå i små nettverk. Noen få elever har falt litt for Twitter etter slike økter, og de har faktisk blitt ganske aktive twitrere.

Dette skoleåret har jeg ikke samfunnsfag, men jeg vil tro at å følge med på Trump-tweets kan være et aktuelt tema. Her kan man for eksempel diskutere rollen til den fjerde statsmakt nå som politikere kan kommunisere direkte med velgerne.

Facebook og norsk

Et av de morsomste oppleggene jeg har gjennomført med elevene er å lage en side om et av skuespillene til Ibsen. Elevene fikk tildelt rollefigurer, og så skulle de gjøre om skuespillet og replikkene til ulike innlegg og kommentarer på facebook-siden. Det var også lov å komme med andre kommentarer, så lenge det var troverdig i forhold til personligheten til karakterene. Jeg var med på opplegget i rollen som selveste Ibsen. Dette var da Facebook fortsatt var litt nytt og kult for elevene, og opplegget ble en kjempesuksess med framvisning for foreldre på foreldremøtet og greier.

Instagram og kunst og håndverk

Jeg har undervist i foto og virkemidler på ungdomstrinnet. Her hadde vi først en kjapp innføring i noen virkemidler i klasserommet, før jeg sendte elevene ut for å ta bilder. Emneknagger skulle forklare hvilke virkemidler elevene hadde prøvd å ta i bruk (fx. #kontrast #forsvinningspunkt #komplementærfarger #innramming) Elevene skulle også kommentere hverandres bilder (ros og ris) i tråd med enkle vurderingskriterier.

Kunstig eller ekte?

Et stadig tilbakevendende spørsmål for meg som driver med dette på ungdomstrinnet er personvern og sammenfletting av fritid og skole. Det er greit at elevene kan hjelpe hverandre med lekser via Facebook, Slack og andre sosiale medier – så lenge det er initiert av dem selv. Men i det øyeblikk skolen anbefaler eller krever bruk at slike tjenester, så bør man være sikker på hva man gjør. Her tror jeg det er en forskjell mellom grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.

Kanskje det hadde være best om de ulike LMSene tok opp i seg noen av elementene fra sosiale medier? Det kunne for eksempel vært muligheten til å chatte med enkelte medlemmer, lage ulike grupper innenfor fag, samarbeide med elever og lærere på andre skoler, “like” sider/temaer/stikkord slik at man fikk oppdateringer og tips som var personlig tilpasset behov, faglig nivå og interesser – et slag LMSenes Facebook med mulighet for lærere til å sjekke progressjon OG med en passe dose personvern. Det sentrale her måtte vært at elevene selv fikk styre mye av dette selv.

Utfordringer

Noen av de utfordringene jeg oftest støter på i denne sammenhengen er:

Kilder

Aalen, I. (2015, mars 24). Sosiale medier. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/sosiale_medier

Conole, G., Galley, R., & Culver, J. (2011). Frameworks for understanding the nature of interactions, networking, and community in a social networking site for academic practice. International Review of Research in Open and Distance Learning, 12(3), 119–138. https://doi.org/10.1111/j.1083-6101.2007.00393.x


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *